Du kan ikke lure deg unna, uansett hvilken jobb du har!
Ved hvilken historisk hendelse kunne man sette bort teknologien til en teknologisjef, og fortsette som om ingen endring hadde skjedd?
Kunne vi gjøre det når vi motoriserte landbruket? Eller gav traktoren oss helt andre stordriftsmuligheter som vi tidligere ikke hadde? Kunne vi fortsette som før ved industrialiseringen av Norge? Eller endret skredderyrket seg når vi fikk symaskiner?
Vi i CoWork tror vi er midt inne i omveltninger som vil bli oppfattet som like radikal som industrialiseringen. Paradokset er at vi teknologer tror utfordringen ikke ligger i teknologien, men i organiseringen. Det er derfor trist å lese om Morgenbladet, hvor ansatte kjemper imot sin sjef i å digitalisere sin arbeidsplass. Vi kjenner på frykten, og vet hvor vanskelig det er å endre arbeidsrutiner som har fungert i tiår. Vi forstår det å forsøke å lære seg noe nytt føles slitsomt og utrygt. Morgenbladet forsøker å løse digitaliseringen med å bruke nedbemanningsøksa, et tiltak som kanskje er nødvendig (jeg vet ikke), men som helt sikkert vil øke angsten hos de gjenværende ansatte.
Vi vet også at frykt gjør at ansatte våkner opp, men er drepende til kreativiteten og endringslysten. Alle misliker frykt, og vil gjøre sitt ytterste for å fjerne den. Det vanligste spørsmålet jeg får i digitaliseringsprosjekter fra kollegaer er spørsmål om tydelig rolle og stillingsbeskrivelse. Ansatte har lyst til å melde seg ut av usikkerheten, og fokusere på seg og sitt.
Hjerneforskere beskriver slik endringsangst som å gå i jungelen. Se for deg at du har gått fram og tilbake på en jungelsti i mange år. Den er blitt ganske bred og fin, og du opplever deg som trygg. Men det er kanskje ikke den mest effektive veien fram til målet, og en dag bestemmer du deg for å ta en snarvei rett igjennom jungelen. Den første gangen du går snarveien så bruker du mye lengre tid enn om du gikk den mest tråkkede veien, og du må kjempe deg igjennom kratt og usikkerhet. Det er lett å gi opp, og gå tilbake på din vante vei. Men vi vet også at om du går snarveien noen ganger så vil din nye sti bli bred og fin, og din gamle omvei vil snart begynne å vokse til. Selv om vår hjerne føler seg trygg på gamle stier, så vil ukjent terreng kunne gi deg ny stimuli som du har godt av.
Utfordringen for endringsprosjekter er derfor å holde ut gjennom digitaliseringsprosjektets første fase, og ha et klart mål å gå imot. Vi må sørge for at de ansatte har en trygghet i sitt team og sin sjef. «Vi skal endre oss sammen, og dette er også nytt for meg» er uttalelser som skaper fellesskap og endringsvilje. For vi mennesker er fantastiske, og kan lære helt nye knep på rekordtid om vi er trygge. Trygge ansatte bruker energien sin på endringsprosjektet, i motsetning til å trygge seg, sin posisjon og sitt ego. Og sjefer som ikke er redd for å miste jobben sin, men som har en trygghet som veiviser, får flyttet fjell.
------------------------------
Digitalisering angår alle! was originally published in Coworkforce on
Medium, where people are continuing the conversation by highlighting and
responding to this story.
