«Dette har du ingenting med – la meg jobbe i fred!» Sa kollegaen. Under lå et dypt sammenstøt mellom to typer arbeidsmoral.

Jeg har lyst til å kommentere noe jeg tror er vanskelig for mange som jobber med kompliserte problemer: hvilken type arbeidsmoral som skal være styrende for teamet. Vi har ulikt syn på arbeidsmoral, noe som kan være vanskelig innad i et team.
Skolen er dyktig til å produsere forpliktere som forplikter seg til å møte opp, åpne boka på riktig side og gjøre akkurat den oppgaven læreren har bestemt. Å samarbeide er juks. De beste forplikterne blir premiert med gode karakterer.
Forplikteren er på vikende front når teknologi håndterer tidligere løste problemer. Det som står igjen er problemer som ikke er løst, og hvor en enkelt person ikke har kunnskapen til å løse det alene.
Tverrfaglige team som skal knekke nøtter som ikke er knekket før, starter ofte med flere spørsmål enn svar. De diskuterer utfordringer uten fasit, kommer med påstander som møtes med skepsis, og tester for å lære – ikke fordi de tror de har rett.
Nysgjerrigper holder blikket stødig på utfordringen og tester hypoteser for å avdekke mønstre. Ledere som leder slike team ønsker å bli utfordret selv.
Vi fødes som nysgjurrigper. Lederen som vil at du skal forplikte deg til å levere funksjonalitet til en dato uavhengig av brukernytt, trenger å vekke sin indre nysgjerrigper.
Tight-loose-tight setter søkelyset på problemet som skal løses, og følger opp team med tanke på effekten de har skapt. Vi må lære oss å skille mellom når forplikteren er på jobb, og når vi trenger nysgjerrigper.
Forskere kaller organisasjoner som kombinerer begge til å være ambidextrous. CoWork kaller det de to mindsets.