Hvordan jobbe i det ukjente uten å miste hodet?

Jeg tester alltid ideer og tiltak før jeg setter dem ut i live. Slik finner jeg fort ut hva som er hensiktsmessig og hva som vil bli skivebom hos kunden. Dermed har jeg lært mer av mine feil enn fulltrefferne.

Nylig gikk jeg gjennom eget arbeid hos en av oppdragsgiverne mine. Jeg delte refleksjoner om kurs, rapporter og dokumenter fra en lengre periode. Det slo meg at det er sjelden en tar seg tid til å se på tidlig arbeid og gjennomgangen ga meg noen aha-opplevelser om hvordan jeg faktisk jobber.

Relasjoner først, endring etterpå

I begynnelsen brukte jeg tid på å lytte og lære, kjøre kurs i metodikken Tight Loose Tight (TLT), jeg introduserte begrepene «lab og fabrikk» og «Levels of Alignment». Dette er tankesett vi ofte bruker i CoWork for pakke ut og å jobbe med problemstillinger og å innta ulike ståsted. Dette er samtidig kraftfulle verktøy for å etablere relasjoner med ledere og fagpersoner hos våre oppdragsgivere slik at vi spiller de gode.

Men for å komme videre så holder det ikke å lytte, man må hoppe ut i faktiske utfordringer. Jeg tok tak i noen tydelige utfordringer kunden hadde hatt over lengre tid, og forsøkte å løse det med den verktøykassa jeg nettopp hadde forsøkt å lære bort. Resultatet var at vi kom videre med problemet, noe som bygget tillit og forståelse. Dette er ikke kun teori, det er også en praksis.  Til slutt skrev jeg en rapport med anbefalinger som kunden burde ha gjennomført for å løfte sitt interne nivå.

Mitt eget labmiljø

Hvordan unngå å bli løsningsfokusert for tidlig?

Jeg etablerer alltid et labmiljø for mitt eget arbeid: Hvordan kan jeg raskt og enkelt teste ut hypoteser, få tilbakemeldinger og lære når jeg jobber for en oppdragsgiver som først og fremst ønsker at jeg skal bistå dem med å løse ekte problemer?

De har ikke leid meg inn for at jeg skal tenke på meg selv. Jeg skal gjøre en jobb for dem. Labmiljøet kommer derimot kunden til gode: Når jeg sparrer med lederne hos kunden kan jeg teste ideer og perspektiver tidlig med mine «lab-kolleger». Dermed kan jeg raskt avklare om en idé er god eller håpløs før jeg ruller den ut bredere.

Usikker musiker

En av sangene til visesangeren Daniela Reyes heter «Usikker musiker». Den fanger essensen av å være en god rådgiver (eller musiker): Jeg har alltid en grunnleggende usikkerhet med meg. Jeg er aldri sikker på om noe fungerer før jeg ser det i drift. Det er krevende, men nyttig.

For noen uker siden fikk jeg for eksempel en tilbakemelding fra en av lab-kollegene: Han hadde lagt merke til at mange ledere nå snakket om manglende handlingsorientering og at det nok opprinnelig stammet fra meg. Jeg ga ham rett i at jeg hadde påpekt denne adferden i virksomheten.

Den samtalen demonstrerte for meg hvordan en observasjon jeg hadde delt, som traff en nerve hos mange, dannet utgangspunktet for samtaler og nye perspektiver på kjente problemer, som i neste omgang dannet grunnlaget for menneskene der kunne justere kursen for virksomheten.

Jeg tenker ofte på dette som en slags «ringer i vannet»-strategi, der jeg dulter ulike ledere og venter og ser om det fører til endring. Det er en svært effektiv måte å teste om min rådgivning treffer eller bommer. Dersom observasjonene jeg deler faller på stengrunn er det en nyttig tilbakemelding som lar meg justere min egen kurs.

Din lab er ikke min lab

Jeg tenker ikke at du skal kopiere meg. Du må etablere din egen lab basert på dine egne egenskaper. Er du mer introvert, vil det kanskje føles mer risikabelt å utfordre folk like direkte som jeg har gjort.

Det som har vært grunnleggende for meg har vært å etablere et trygt miljø der jeg kan eksperimentere uten å risikere noe. Det starter alltid med relasjoner.