Hvordan lage et godt nyttårsforsett

Effektorienterte mål og månedlig læring gjør nyttårsforsett mer holdbare enn aktivitetsløfter

Nå går vi inn i tiden hvor vi ønsker hverandre et godt nytt år. Jeg setter pris på lykkeønskningene, da de gir meg nytt håp.

6.1.2025 9:00

Rune Ulvnes

Nå går vi inn i tiden hvor vi ønsker hverandre et godt nytt år. Jeg setter pris på lykkeønskningene, da de gir meg nytt håp. Det jeg ikke lyktes med i fjor, kan jeg kanskje få til bedre i år.

Før vår moderne og lineære tidsoppfatning hadde vi en sirkulær tidsforståelse. Kanskje nyttårsforsettet er rester av denne sirkulære tidsforståelsen? Det gir oss en anledning til å ta et oppgjør med gammel atferd og ønske oss utvikling og forandring. Dette er også god praksis i smidig lederskap.

Mitt råd til deg som vil lage et nyttårsforsett, er å fokusere mer på ønsket effekt enn selve aktiviteten, og å være åpen for å eksperimentere med ulike tilnærminger.

1. Lag et robust hensiktsmål

Mange skulle gjerne ha trent mer. Det er lett å sette et mål som «jeg skal jogge tre ganger i uken». Men noen uker inn i det nye treningsregimet kan det komme belastningsskader, eller andre aktiviteter kan komme i veien.

Jeg anbefaler deg derfor å sette et mer effektorientert mål. Hvorfor vil du egentlig jogge? Er det for helsen sin skyld, for å se bedre ut, eller for å ha mer energi? Et effektorientert mål kan være: «Jeg ønsker å ikke føle meg så sliten på kvelden» eller «Jeg vil være et godt kroppslig forbilde for barna mine».

2. Lag hypoteser med utgangspunkt i hensiktsmålet

Ta utgangspunkt i hensiktsmålet ditt. Deretter kan du lage hypoteser om hvorfor du er sliten, og hva du kan gjøre med det. Eksempler: «Jeg har en eller annen sykdom» – bestille time hos legen; «Jeg jobber for mye» – utforske muligheten for å bytte jobb; «Jeg er i for dårlig form» – gå på ski eller jogge to ganger i uken.

Bruk året til å hente erfaring og lære hva som virker best for deg.

3. Skap en rytme og vær åpen for eksperimentering

Sett opp faste tidspunkter, for eksempel månedlige møter, der du evaluerer hvor godt du lykkes med hensiktsmålet. I disse månedlige møtene bør du spørre deg selv: Har jeg fått mer energi på kvelden? Hva har jeg lært? Er det nye hypoteser jeg burde teste? Kan jeg avslutte noen hypoteser som ikke fungerer?

Selv oppdaget jeg i 2024 gjennom en legekontroll at jeg hadde mangel på B12, noe som forklarte hvorfor jeg var så sliten på kvelden. Hvis du lykkes med å oppnå den ønskede effekten, foreslår jeg at du belønner deg selv. Og om du ikke lykkes, har du likevel lært en prosess som kan hjelpe deg med å løse vanskelige problemer – både privat og på jobb.