Jeg står fast og trenger en reboot

Skrevet av Rune Ulvnes og Andrea Altier

Vi mennesker er ikke enkle skapninger å forstå seg på, likevel vil vi trykke hundrer eller tusener av oss inn i et samarbeid så vi kan være til nytte.

La meg smake på det ordet, nytte. For er jeg til nytte, sånn egentlig? Hvordan vet jeg at jeg er til nytte? Er det slik at om ingen kjefter på meg så er jeg til nytte?

De fleste av oss, når vi frykter at vår utilstrekkelighet kan bli avslørt, vil ikke stoppe opp og tenke oss om. Vi trekker pleddet over hodet, og gjør det vi gjorde i går og dagen før der igjen. Vi gjemmer oss og tenker det viktigste er at vi ser produktiv ut.

Vi kan også gå i forsvar: «Du kan ikke klandre meg for at min stillingsbeskrivelse er for svak, da må du prate med min sjef» eller «Jeg gjorde akkurat det Martin ba meg om å gjøre».

Å gå fra å ikke kunne se produktivitet, til å kunne se, er ikke enkelt. For det betyr at hver enkelt av oss må kjenne på vår utilstrekkelighet.

Mye kan gjøres, og vi tror to tiltak er nyttig uansett hvilken virksomhet du er:

1. Forstå frykten. Frykten kommer ikke fra dine omgivelser, de kommer fra ditt indre. Det første steget er å erkjenne at når du kommer i forsvarsmodus, så handler det om en frykt som er trigget i deg selv.

2. Synliggjør hvilken nytte dere gjør for deres omgivelser. La kundens stemme bli hørt på innsiden av teamene og i din ledergruppe.

Noen ganger trenger vi å forstå før vi kan akseptere. En kombinasjon av å jobbe med konfliktsituasjoner får du gjennom kurset Radical Collaboration og Tight Loose Tight.