Kunstig intelligens frigjør tid, men ikke ansvar

I år har vi brukt kunstig intelligens (KI) til noe så hverdagslig som å lese lønnsslipper.

Det høres kanskje trivielt ut, men for oss har det vært et lite gjennombrudd. Oppdragsgiveren vår, Unio, skal kunne håndtere tusenvis av lønnsslipper dersom det blir streik.  De kan nå redusere mange timer med manuelt arbeid til sekunder.  Løsningen er bygget inn i deres nye konfliktberedskapssystem (KBS), et digitalt verktøy for planlegging og gjennomføring av streik som CoWork har utviklet sammen med Unio.

Fra tegn til forståelse

Teknologisk sett er ikke dette en ny idé. I flere tiår har vi brukt OCR, det vil teknologi som kan lese tekst fra bilder eller skannede dokumenter. Blant venner kjent som "optisk tegngjenkjenning". OCR fungerer utmerket så lenge teksten er strukturert, men den sliter med alt som avviker fra mønsteret.

Lønnsslipper er et slikt tilfelle: De varierer enormt i form, oppsett og begrepsbruk. KI-modeller, derimot, forstår sammenhenger. De kan identifisere at et dokument er en lønnsslipp, finne de relevante tallene og levere dem tilbake som strukturert data. Det gir en helt annen presisjon.  

Der OCR ser bokstaver og tall, ser KI mening og sammenhenger.

En hjelpende hånd – ikke en beslutningstaker

I KBS brukes KI-en som et støtteverktøy. Den foreslår tall, men brukeren må selv bekrefte at alt stemmer. På den måten kombinerer vi maskinens effektivitet med menneskets dømmekraft. Dette skillet er viktig.

En KI-modell kan ikke ta ansvar, den beregner bare sannsynligheter. Vår oppgave som utviklere er å sørge for at teknologien hjelper mennesker, ikke erstatter dem.  

Tiden vi frigjør

Resultatet er mindre frustrasjon og langt mindre manuelt arbeid for Unio. Tillitsvalgte får langt bedre oversikt og raskere håndtering av en avgjørende detalj for de som streiker: De må sikres inntekt når de er i streik.  

Utviklingen av KBS har gitt en påminnelse om hva teknologi faktisk handler om: Å frigjøre menneskelig tid. Den frigjorte tiden kan i stedet brukes på vurdering, dialog og kvalitetssikring. Den delen av arbeidet krever empati, skjønn og ansvar.  

Mennesker er bedre enn KI på dette. I alle fall per i dag.  

Mellom teknologi og etikk

Det mest interessante med dette prosjektet har ikke vært hva teknologien kan gjøre, men refleksjonene arbeidet har vekket: KI er en "sannsynlighetsmaskin", en slags avansert kalkulator, og ikke en moralsk aktør. Den gjør det vi ber den om, ikke nødvendigvis det som er rett. Derfor må ansvaret alltid ligge hos mennesket.  

I CoWork har vi erfart at kunstig intelligens kan gjøre arbeid enklere, raskere og mer presist. Men den kan aldri erstatte den menneskelige forpliktelsen til å sette seg inn i og å forstå hva som faktisk står på spill.  

Hvis vi ikke er bevisst ansvaret er vi på ville veier.