Tillit, tvil og tro

CoWork jobber blant annet med  digitalisering, teamledelse og systemutvikling innen domener som forsikring, streikeberedskap, pensjon, finans og infrastruktur. Vi bidrar til å skape trygge systemer for sentrale samfunnsbehov.

Det er én ting som kjennetegner alle oppdragene: Vi jobber i tospann med oppdragsgiverne. Vi har satt oss i samme båt og ror sammen. Vi har blitt partnere fremfor å følge den tradisjonelle kunde-leverandør-modellen.  

IT håndterer floker

I en tradisjonell modell bestiller oppdragsgiver og leverandøren leverer. Relasjonen styres av detaljerte kravspesifikasjoner, timetall og leveranseplaner. Det fungerer i noen sammenhenger. Egentlig ganske sjelden, hvis jeg skal være ærlig. Slike planer er oftere ønsketenkning, fri diktning og salg av drømmer.  

Har du for eksempel noen gang truffet med et estimat på hva en ferie skal koste? Nei, nettopp. Det oppstår alltid noe uventet, fint eller dumt. Spissfindige estimater kan være begrensende når utfordringene er komplekse. IT-systemer skal ofte besvare livets kaos og menneskers ulogiske organisering av virksomhetene sine.  

Tvil og tro

Når vi jobber tett med kundene våre skaper det tillit. Det bidrar til at vi i fellesskap kan tvile oss frem til neste steg. Arbeidsmåten gir rom for at begge parter kan erkjenne at vi ikke vet helt hva som bør prioriteres nå. Gjennom slikt samarbeid skapes en felles tro på at vi kan løse utfordringene. Begge parter løfter blikket og definerer retning og prinsipper. Vi er flere om å prioritere, dele usikkerhet og tåle å utforske underveis. Dialogen blir mer søkende, fordi begge innser at argumenter som kler seg ut som fasit ofte er forkledd fantasi.

Men hva krever det?

Vi har erfart at partnerskap forutsetter noen grep:

• Lengre avtalehorisonter, gjerne minst et år: Det gir nok tid til å bygge kompetanse, tillit og felles arbeidsformer.  
• Ingen krav om minimumsuttak: Forpliktelsen ligger i relasjonen, ikke i garanterte timetall.  
• Bred definisjon av «utviklingskompetanse»: Team settes sammen på tvers av rådgivning, design og teknologi, fordi reelle problemer sjelden er rent tekniske.
• Deling og kunnskapsoverføring: Ta seg tid til lyntaler, tilbakeblikk og uformelle arenaer som kan sikre læring for begge parter.  
• En kultur for konstruktiv friksjon, der uenighet brukes til å utvikle bedre løsninger.

‍Skap rom for friksjon

Særlig sistnevnte punkt er verdt å dvele ved, for det er enklere sagt enn gjort. Min erfaring er at mange er livredd for uenighet i jobbsammenheng. Frontene kan plutselig bli harde, men uenighetene tas ut alle andre steder enn i situasjonen: Jatting, utmelding av samtalen, eller verst av alt - baksnakking. Friksjon åpner derimot rom for ekte meningsbrytning, utvikling og endring.  

Det krever mot å endre mening, men det er avgjørende for å lykkes med å løse vanskelige problemstillinger.